Norwegian Pilonidal Discussion

Discussion in 'Pilonidal Discussions - Scandinavia Forum' started by eneleh, Dec 14, 2012.

  1. eneleh

    eneleh New Member

    Joined:
    Sep 2, 2012
    Messages:
    33
    Helpfuls Received:
    3
    Location (Country):
    Norway
    Velkommen til den norske tråden for oss med pilonidale lidelser! Kjære barn har mange navn: tvillinger, pilonidale cyster, pilonidale abcesser, pilonidale sinuser....
    Her kan vi diskutere våre erfaringer med vår lidelse og møtene våre med det norske helsevesenet, enten det er gjennom det offentlige eller private.

    Ellers ønsker jeg alle god bedring!
     
  2. eneleh

    eneleh New Member

    Joined:
    Sep 2, 2012
    Messages:
    33
    Helpfuls Received:
    3
    Location (Country):
    Norway
    I dag er det 3 dager siden jeg opererte bort den "onde tvillingen" min.

    Om dette er en "mannesykdom"? Absolutt ikke. Jeg er 25, jente, og har en hårfri rumpe. Sååå, ikke akkurat "normalen" for diagnosen. Selv kjenner jeg kun 1 til med tvilling, og hun er heller ikke mann.

    Først litt informasjon om mitt forløp: I mai/juni 2012 merket jeg en kul bak i øvre del av sprekken. Brydde meg ikke særlig, da det ikke plaget meg. Etterhvert merket jeg mer og mer til en større hard klump, som kjentes spesielt godt ved trening. Tenkte ikke noe mer over det, og forsatte som normalt. Så var det ferie, og vi dro på ferie nordover i begynnelsen av juli 2012. Nå hadde det begynt å gjøre vondt å sitte, og kjente at det bulte utover. Visste ikke hva det var, og tenkte det ville gå over. Noen dager etter, var jeg i så store smerter at det var umulig å sitte, og å ligge på rygg. Det endte med en tur til legevakten i Tromsø, hvor det ble påvist pilinodal abcess med feber og infeksjon. Den ble lansert og tømt for puss, og jeg fikk antibiotika for å ta infeksjonen. Lagt åpen selvfølgelig, for å gro fra bunn. Det gikk greit, og det grodde sammen fint.

    2 uker etterpå. Tvillingen var tilbake. Tok turen på legevakten i Oslo, da jeg var i byen for en dåp, og fikk tømt den på ny. Denne gangen kjente jeg symptomene, og tok turen før jeg ble dårlig. Såret åpnet på samme sted som sist, og lagt åpent for å gro fra bunn. Bestilte time hos fastlegen, for å få henvisning til operasjon. Gidder ikke holde på med det her hver 3 uke.

    2 uker deretter. Hjemme i Bergen. Pilonidalen tilbake for 3. gang i løpet av 6 uker. Lei? JA! Turen gikk til legevakten her i byen, og gjentok prosedyren. Legen kunne se at de ikke hadde "røsket" opp god nok de forrige gangene, og det var rester som gjorde at den kom tilbake så hurtig. Fikk god oppfølging med 3 kontroller med 2 dagers mellomrom etterpå. Gikk fint, og såret grodde fint igjen. Men likevel, det var små harde klumper under huden, som tilsier at den var der fremdeles.

    Så var det operasjonen da. Jeg ordnet henvisning etter tur nr 2. i slutten av august. Sykehuset jeg ble anbefalt var Haraldsplass Diakonale Sykehus her i Bergen, da disse har erfaring med tvillinger. Fikk brev i september om at lidelsen ikke er prioritert som nødvendig helsehjelp, og kunne regne med operasjon senest januar 2013. Heldigvis fikk jeg i slutten av november vite at jeg kunne komme til operasjon 11. desember 2012.

    Nå ligger jeg her på magen, og er nyoperert. Legen som opererte meg var Barbara Jaatun. Hun gikk for en lukket operasjon av denne typen (NSFW: http://tidsskriftet.no/image/2010/L10-09-Over-0345-02.jpg), da jeg hadde lite hevelser og ingen betennelse i klumpen når jeg opererte. Fikk spinalbedøvelse, våken. Det ble lagt inn dren, og jeg lå på sykehuset over natten. Drenet ble tatt ut, og jeg fikk dra hjem dagen etterpå. Forløpig ser det greit ut, lite smerter. Har sitteforbud og forbud mot å ligge på rygg i 14 dager.

    Forhåpentligvis er jeg kvitt dette for godt.
     
  3. norman009

    norman009 New Member

    Joined:
    Mar 7, 2013
    Messages:
    4
    Helpfuls Received:
    0
    Hei!
    Jeg hadde operasjon idag og selve operasjonen gikk bra, men som forventet er jeg bekymret for hvordan etterstell skal gjøres så godt som mulig. Og jeg kan heller ikke ligge på ryggen på 14 dager. Noen tips til hvordan en kan ligge forholdsvis behagelig på en riktig måte?
     
  4. norman009

    norman009 New Member

    Joined:
    Mar 7, 2013
    Messages:
    4
    Helpfuls Received:
    0
    Kan legge til at jeg har blitt operert med et arr som går nesten ned til rumpehull, så jeg er spent på hvordan det skal bli å gå på do uten problemer, litt redd egentlig, vil bli ferdig med dette en gang for alle, mener at det holder med en operasjon, men igjen det er det jo ikke noen garanti for selv om man gjør alt etter ''boken''.
     
  5. eneleh

    eneleh New Member

    Joined:
    Sep 2, 2012
    Messages:
    33
    Helpfuls Received:
    3
    Location (Country):
    Norway
    Hei! Så "kjekt" å se at det ikke bare er meg her... :-P

    For min del likte jeg å ligge på siden, da jeg ble fort sliten på magen. Når jeg var våken så gikk jo det greit, men når jeg sov rullet jeg meg en pølse av et teppe og la bak ryggen. Da slapp jeg å bekymre meg om jeg skulle havne på ryggen i løpet av natten.

    Do-skrekken kjenner jeg til, brukte litt tid på å tørre å gjøre det. Ikke vent for lenge, da tror jeg det blir verre med en evt forstoppelse... :-P Ellers tørket jeg meg framover, og var en hyppig bruker av baby wipes. Fryktelig redd for å skitne til såret.

    Har du lukket eller åpen operasjon?

    Jeg er i full form nå, og har lite plager. Trener to ganger i uken, men holder meg unna øvelser som ikke belaster området.
     
  6. norman009

    norman009 New Member

    Joined:
    Mar 7, 2013
    Messages:
    4
    Helpfuls Received:
    0
    Synes det gjorde litt vondt å ligge på siden i for lang tid, så fint at jeg kan ligge på magen og:)
    Jeg har lukket operasjon, ble operert på bærum sykehus, men jeg bor selv i Oslo, grunnet at legen
    som utførte operasjonen er kjent for å være god med denne typen behandlinger.
    Jeg ser ut ifra ditt tidligere innlegg at du fikk operasjon i midten av desember? Hvordan har alt gått ca. 3 mnd etter operasjon?
    Hvor lang tid tok det før du kunne begynne å trene igjen, noe jeg har lyst å komme i gang med og, i og med at jeg i lengre tid har jobbet for ''sommerkroppen''.
     
  7. norman009

    norman009 New Member

    Joined:
    Mar 7, 2013
    Messages:
    4
    Helpfuls Received:
    0
    BTW, hvordan satt du på toalettet, det er noe jeg har litt problemer med, uten å sitte som en vanligvis gjør.
     
  8. jonnblaze

    jonnblaze New Member

    Joined:
    Aug 5, 2013
    Messages:
    1
    Helpfuls Received:
    0
    Jeg ser ut ifra ditt tidligere innlegg at du fikk operasjon i midten av desember? Hvordan har alt gått ca. 3 mnd etter operasjon?
     
  9. eneleh

    eneleh New Member

    Joined:
    Sep 2, 2012
    Messages:
    33
    Helpfuls Received:
    3
    Location (Country):
    Norway
    Wow, hadde nesten glemt at jeg var aktiv her inne før!

    Nå har jeg det kjempebra i grunn!
    Merker ikke noe til den lengre, og har hatt det bra helt siden såret grodde helt.
    Kan ved enkelte tøy-og-bøy kjenne at det er noe der bak, men det er pga. arrvevet som holder igjen.
    Er veldig nøye på å ta en "sjekk" bak etter kuler og klumper, men samtidig ikke så ofte at jeg er paranoid. :)

    Er så fryktelig glad for at jeg valgte å operere meg.
    da jeg er 4,5 mnd gravid i skrivende stund, og grøsser med tanken hvis jeg skulle holdt på å styre med abcesser og all smerten jeg hadde - nå.
    Satser på at mine problemer var et engangsproblem, men hvis jeg skulle være uheldig og få tilbakefall kommer jeg til å stå hardt på.
    Måtte 2 uerfarne legevaktleger, 1 erfaren legevaktlege og en operasjon til for å bli kvitt dritten. Nå veit jeg hva jeg skal spørre etter og hva jeg kan tåle. :)

    Normann009: Nå er det jo lenge siden du spurte om dogåingen, og du har vel sikkert funnet ut av det allerede. Men jeg satte meg ned som vanlig. Må jo det som jente :). Men jeg husker at jeg holdt meg fast i veggen og satte meg forsiktig ned. Og langt frampå setet, med stjerten litt opp. Det som stresset meg mest etter operasjonen var avføringen, og var redd for å presse for hardt. Men det gikk seg til, og jeg fant ut at jeg var bare litt overforsiktig... :) Ble du operert av en eller annen Kari ettellerannet? Husker jeg leste om en lege på Bærum som skulle være flink, som het det.. :)
     

Share This Page